test
test
Affy Language switcher

Publisert den 22. oktober, 2015 | av Kristian Haraldsen

0

Tett på Fay Wildhagen

_HAS4478-3

 

 

 

 

Runa T og Henrik S 2

Hun begynte med gitar da hun var 10. Nå er hun 21, og har allerede skapt seg et eget musikkunivers, som ved hjelp av noen heftige gitarsoloer, mørke krøller og en inderlig stemme er i ferd med å sjarmere en halv verden. Hvem er denne kule jenta med det merkelige navnet? Jeg er heldig og får en liten prat før hun entrer scenen.

 «Jeg gleder meg veldig!» utbryter hun med et bredt smil. «Har aldri spilt her før, så jeg aner ikke hvordan det blir. Det kan liksom være alt fra to personer til … litt mer enn to. Og kommer det to så er jeg fornøyd, jeg!» Entusiasmen er smittende. Plutselig kommer hun på at deres aller første konsert ble spilt på Ås Stasjon. «Det hadde jeg nesten glemt! Der var det intimt og koselig. Og så hadde de en skikkelig fin lysekrone!»

Musikken hennes har av kritikere blitt rost som noe helt eget, men Fay innrømmer at hun lar seg inspirere av artister som Feist, Bon Iver og Sigur Ros. «Jeg henter inspirasjon litt her og der. En god historie, noe jeg hører på radioen, eller noe jeg opplevde da jeg var liten.» Ideer kan dukke opp på bussen, eller om kvelden når hun skal sove. Og selv om det føles veldig nært å skulle spille egen musikk for folk, vil hun ikke si at musikken er en utløpskanal for følelser. «Men det jeg skal formidle, må være ekte.» presiserer hun.

Fay Wildhagen med band kommer rett fra Europa-turnè, og Ås er det første stedet de spiller på Norgesturneen. Bandet sukker fornøyd over å være tilbake. Kjenne på den kjølige høstlufta. Det er dette de har jobba fram til, sier de, men selv om de har et klart program, må de alltid se an stemninga og finne ut hva publikum forventer. «Det kan være veldig forskjellig fra sted til sted. Noen ganger passer det å dra ut partier, andre ganger passer det med allsang, og det er det som gjør det så spennende!»

Før Fay går på scenen kan hun tenke på alt mulig rart, men i det hun begynner å spille og ser på de andre, forsvinner alt annet og hun er helt i musikken. «Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke blir lei,» ler hun. «Men det er nok bare det at det er ekte for meg. Det er passion, da!»

TT8 BK Grafisk Nett-19

Når jeg spør hvordan hun trives på scenen, nøler hun ikke med å fortelle at det var skummelt i begynnelsen. «Jeg sto langt fra mikrofonen og mumla, for jeg ville egentlig ikke at folk skulle høre hva jeg sa. Låtskrivingen ble holdt hemmelig i veldig mange år, det var jo bare for meg.» Hun mener det var tilfeldig at de ble spurt om å spille på Ås Stasjon, og at det deretter bare ballet på seg fram til de like før Slottsfjell ‘14 satte seg ned og måtte klype seg selv i armen; «Shit, er vi et band nå, eller hva er vi? Er vi et band? Vi gikk på scenen og tenkte Hvordan i all verden synger man i en mikrofon, og skal vi hete det vi heter?» De var et band før de skjønte det selv. «Og det er jo veldig hyggelig hvis noen vil høre oss!» fniser hun.

Tross brå kjendisstatus, er hun beundringsverdig ydmyk, og en må spørre om hun har gjort seg en bevisst profil utad. Svaret kommer kjapt og enkelt: «Nei. Jeg gir litt faen jeg. Jeg er som jeg er, og det er jo et ståsted i seg selv.» Hun forteller også at hun bevisst jobber imot presset som ligger på unge jenter for tida. «Jeg har vært så sykt nerd, og fått til ting, så det kan kanskje være godt å se at noen driter litt i hvordan man ser ut. Jeg er på en måte nerdenes hevn.» blunker hun. Musikk og komfort er viktigst. «Ikke kan jeg spille i kjole når jeg bytter så mye gitar, og så må jeg ha flate sko – er så mange pedaler og styr!»

Vi begynner kanskje å ha stjålet nok av hennes kvalitetstid før hun skal i vinden, for når jeg spør om eventuelle nevneverdige mål, svarer hun ganske enkelt «Å ha det bra og trives!» Og legger til, stadig like lur, at det ikke blir mer moro enn man skaper sjøl.

TT8 BK Grafisk Nett-20

Hold Kjeft!

Og Fay vet å skape moro. Hun vinner i alle fall manges hjerter når hun gjennom å få hele salen med i fotball-allsang, viser at hun følger med utenfor musikerbobla. «Jeg følte litt på fotballstemningen» flørter hun med publikum.

Og hun trollbinder de mange fler enn to som tok turen til Festsalen. Kjærlighetserklæringene kommer som blåbær på et strå. «Dere er så sykt kule!» Og innimellom skjelvende inderlige strofer, kommer spontane jubelrop og utbrudd som; «det er ekstremt deilig å være hjemme igjen!», og at «dette er det beste som har skjedd på veldig lenge!»

Pannene på fremste rad legger seg i dype folder når låter som Snow og Carry You fyller festsalen. I publikums øyne kan man skimte en måneopplyst, tåkete fjellheim, der heftige gitarsoloer klinger i fjellveggene. Men innimellom dras vi tilbake til virkeligheten av keitete kommentarer som «Jeg skjønner ikke hvordan Beyonce orker å synge og danse samtidig!».

Som seg hør og bør når man inntar alkohol, blir det noe høylytt prat under konserten, men Fay sparer seg ikke for å be salen holde kjeft. Etter noen få låter legger hun seg likevel flat, og publikum, som for lengst har tilgitt, veiver med mobilene sine og slenger glowsticks og kjærlighetserklæringer. Glowsticken plasseres på hodet.

Låtene har det med å gå fra det helt rolige og nærmest bristeklare, til helrocka der summen av cello, fiolin, trompet, trommer og elgitar forvandler hver enkelt av oss til sterkt vibrerende resonanskasser.  Og som om ikke det er nok, hopper hun ned fra scenen og spanderer intimkonserter på noen få heldige. Selv på balkongen utføres sittedans, og etter Fays takknemlighet å tolke, og noen godt mottatte ekstranumre med allsang, er det tydelig at både band og publikum har fått sin sjeleføde. Og de som ikke hadde hørt Fay Wildhagen før, fikk kanskje noe nytt å legge til høstlista si på Spotify.

 


About the Author



Comments are closed.

Back to Top ↑


Back to Top ↑