test
test
Affy Language switcher

Publisert den 17. april, 2018 | av Halvor Ekeland

Med hørselen som innsats 

Har du opplevd at lydnivået på konsert i festsalen har vært ubehagelig høyt? Har du hatt vanskelig for å holde en samtale i bodegaen? Er dette nok til å skade hørselen for livet? I forrige utgave av Tuntreet ga Erik Tylleskär oss et innblikk i hva som er ‘destruktiv desibel’, og en introduksjon i hvor utsatt hørselen vår er. Vi har tatt en prat med Adrian Skistad som i det siste har drevet desibelmålinger på samfunnet over tid, for å få et forhøre oss litt om hvordan ståa på huset egentlig er.  

 

Hva er egentlig desibel? 

Først og fremst trenger vi en liten introduksjon i hva desibel egentlig er for å skjønne hvordan disse målingene fungerer. Her kan Adrian gi oss en kjapp intro.  

– Desibel er bare en måleskala for å måle lydintensitet, eller volum som vi bruker det til. Det er mange måter å måle det på, og det er litt det folk sliter medVi holder oss stort sett til standardmålinger som vil si hele spekteret fra 20 – 20 000 hertz, for det er det vi kan høre. 

 

Folk må bli flinkere til å bruke ørepropper 

– Det finnes regler, eller det gjør jo egentlig ikke det, hvertfall ikke på konsertbruk. EU har et krav på 85 desibel for hørselvern på arbeidsplasser. Det går på eksponering over tid. Man kan fint stå i 110 desibel i to sekunder uten problemer, også kan du sitte i 90 desibel som er en hundredel av lydintensiteten i to timer og det vil være skadelig. Hovedbudskapet folk må forstå er at det ikke går på hvor høyt det er, men hvor høyt det er over tid. Derfor må folk bli flinkere til å bruke ørepropper. Til sammenligning er det verre å sitte i bodegaen i fire timer enn de kortvarige smellene og eksplosjonene som blant annet kan komme av feedback i monitor.  

– Hver tredje desibel regnes som en teoretisk dobling, ikke nødvendigvis hva vi opplever som dobbelt så høyt, men hvis vi regner lydintensitet. Pekepinnen er hvis det begynner å gjøre vondt, da er du fucked. Da er du på 119 desibel, og vi har godt over det i bodegaen nå, og vi har målinger fra bodegaen som er høyere enn det.  

Det beste tipset er da å bruke ørepropper. Samfunnet bestiller inn tusenvis av ørepropper, men disse er det ikke alle som liker å bruke fordi de dreper enkelte frekvenser, hovedsakelig de farlige, og derfor svekker opplevelsen på eksempelvis en konsert. Adrian vil derfor anbefale folk å investere i bedre, gjenbrukbare ørepropper som fungerer bedre enn de skumproppene. Det trenger ikke koste mer enn 150kr og gir et betraktelig bedre lydbilde enn de skumbaserte.  

 

 

Skadelige nivåer jevnt over 

For å sørge for at målingene blir reliable har Adrian gjennomført 20 sekunders målinger rundt fire ganger per festkveld. Deretter har dataene blitt plottet inn i avanserte utregningsverktøy som Excel og Google Chrome for å regne ut gjennomsnitt. Målingene er gjort med den dedikerte desibelmåler som er avbildet, og det er brukt en annen måler for å dobbeltsjekke. Målingene er altså i ganske stor grad til å stole på.  

– Jeg har målt veldig mye; Kickoff, Klovner i Kamp, revyer, vanlige bodegaer og disco i Halvors Hybel, kan Adrian informere om. Bodegaen har stort sett et snitt på 101 desibel, som er ganske høyt. Konsertvolumet i Aud Max samme dag var på 106. Peaken, altså høyeste måling lå på 114 i Aud Max, hvilket var lyd fra publikum, men var samtidig på 121 i bodegaen, altså over smertegrensen. 

– Det gjorde vondt å stå der inne for folk som ikke hadde ørepropper, riktignok under kort tid siden det var under en sang, men fortsatt… Adrian legger til at normalen ligger på 102 i festsalen og 98 i Johannes.  

– Alt sammen er over det EU definerer som støy, og da de anbefaler hørselsvern om du skal være der over lang tid. Med støy på 101 desibel, som er snittet i bodegaen kan du sitte i ca 15 minutter før du begynner å ta skade av det. Betraktelig kortere enn tiden den gjennomsnittlige bodegatraver tilbringer der. Samtidig kan man sitte mellom en halvtime og time i Johannes før man tar skade av det. Skadene kan enten være momentane (tinnitus), eller påvirke deg på sikt, som redusert hørsel allerede i 40-årsalderen.  

 

Skaden kan skje uten at du merker det 

Som nevnt tidligere er det med eksponering over tid at skaden skjer, og man merker det nødvendigvis ikke med en gang.  

Noen sliter med tinnitusmen andre mister litt og litt av frekvensresponsen til øret, altså at man mister litt detaljer. Her gjelder det altså å veie opp hvorvidt et litt dårligere lydbilde, som følge av ørepropper, kanskje er et bedre alternativ enn permanent tap av evnen til å plukke opp enkelte frekvenser skikkelig. Mange tenker heller ikke over at det å gå fra konsert og rett til høylytt nachspiel bidrar til eksponering over tid. Hvis du har våknet opp eller lagt deg med piping eller øresus kan det være et godt tegn på at man burde ha brukt ørepropper og hørselen har tatt skade.    

 

Bør samfunnet ta grep om situasjonen?  

Adrian mener samfunnet gjør det de kan i henhold til vår alles auditive helse ved å dele ut vann og ørepropper på konserter. Det bestilles gjerne inn noen tusen par ørepropper av gangen. 

– Samfunnet har tilbudet, folk må bare bli flinkere til å bruke det. Særlig vakthold som står nær scenen har krav om å bruke hørselsvern, men problemet er i større grad å få resten til å ta øreproppene i bruk. En løsning Adrian poengterer er å få stativer på barrikadene slik at det blir lettere å hente der, men det samtidig andre faktorer i spill som er mer utfordrende for samfunnet å gjøre noe med.  

– Det er derimot vanskeligere å styre lydnivået når eksterne artister spiller. Det har seg nemlig slik at mange artister kommer med ønsker eller krav om å spille på 110 til 115 desibel, og Adrian bemerker også at lydteknikere kan bli litt døv på hva som er for høyt, gjerne i sammenheng med hørselsskader som følge av yrket.  

Under UKA var det en del teknikere som tok med seg lydmålingssystem, ikke for å måle hvor høyt de spilte, men for å måle at de ikke spilte for lavt, og det er det som er litt av problemet. I tillegg må våre lydteknikere overgå publikum i volum, og det er ikke alltid like lett, da på 114dB i Aud. Max.  

Samtidig har samfunnet flere ganger prøvd å få på plass fast lydmålingssystem, dette har per i dag  gått gjennom, og kommer snart. Et fastmontert system er noe samfunnet jobber med å få på plass nå. Dette blir særlig relevant fremover fordi Musikkutstyrsordningen vil innføre en lov om at det ikke er lov til å spille høyere enn 102 desibel. Da vil det bli krav om å sende inn jevnlige målinger. 

 

Tinnitus som stemmegaffel 

Om skaden først er ute og man har pådratt seg piping i øret skal man vite at intet er så gale at det ikke er godt for noe! Markus Pilskog i sangkoret Noe Ganske Annet har nemlig funnet ut tinnitusen går i tonen A, og fungerer dermed som en menneskelig stemmegaffel. Adrian Skistad har derimot tatt såpass godt vare på egen hørsel, til tross for lang fartstid som lydtekniker, og kan dermed ikke ta i bruk denne superevnen på konserter med Sangkoret Lærken. Så om ulykken er ute og du allerede har pådratt deg tinnitus bør du først og fremst skaffe deg skikkelige ørepropper for å forhindre videre hørselstap, og deretter kanskje vurdere en karriere i kor. 

 

Journalist og fotograf: Ørjan Furnes


About the Author



Back to Top ↑


Back to Top ↑