test
test
Affy Language switcher

Publisert den 14. mars, 2018 | av Halvor Ekeland

0

Sjef på kino!

Et intervju med kinosjef Martin Øsmundset 

 Om du har spasert i gågata i Ås sentrum har du kanskje lagt merke til et litt medtatt skilt som ser ut som det tilhører ei svunnen tid. På skiltet står det «Ås Kinoteater», men kinoen er ei svunnen! En amfisal på 393 seter og en ivrig kinosjef sørger for at innbyggerne og studentene i Ås ikke trenger å reise langt for å oppleve kvalitetsfilm på stort kinolerret. 

 

Ås kinoteater går mot strømmen, og mens de fleste andre kinoer i landet opplever en nedgang, opplever kinoteateret en stor vekst i antall kinogjengere. Det er andre helg i februar og Ås kinoteater er aktuell med Nordisk Filmfestival og regissørbesøk denne helga. Vi slår av en prat med kinosjefen, Martin Øsmundset, som står bak den økte kinointeressen i Ås.  

 

Gir Ås Kinoteater et ansikt 

Mye av årsaken til den nevnte suksessen kan være at kinosjefen Martin Øsmundset gir kinoen på Ås et ansikt. Det er Øsmundset du møter i billettluka, det er han som anbefalte kveldens film varmt på Facebook, det er han som er mekanikeren som setter filmen i gang, og det er han som ofte holder en fin introduksjon før filmen. Det er svært sjeldent for de fleste kinoer. Likevel er det kanskje nettopp Øsmundset sin tilnærming til jobben som gjør Ås Kinoteater til en mer personlig kino enn mange andre kinoer.  

 

Fikk hjemmekinoanlegg til konfirmasjonen 

Martin Øsmundset kommer fra Eidsvoll og fyller 30 år i år. «Nå skal jeg sette i gang med den store 30-årskrisen», spøker han. Den store interessen for film fikk han allerede på ungdomsskolen. Den ble vekket da han fikk hjemmekinoanlegg i gave fra søsknene i konfirmasjonsgave.  

  • På ungdomsskolen var det alltid en kompis som spurte meg hver dag: «Hvor mange filmer så du i går, Martin?» Da var det alltid et sted mellom to og syv. Hvis det var korte filmer kunne jeg komme opp i syv stykker liksom, forteller han. 

 

Har mye faglig bakgrunn 

Øsmundset gikk fra videregående over på et år kreativ skriving på folkehøgskole, før han studerte tre år på tekstforfatterstudiet på Westerdals i Oslo. Derretter tok han en bachelor i film og fjernsynsvitenskap på Lillehammer.  

  • Så driver jeg egentlig og skriver en master, men så er jeg litt mye opptatt med jobben her til at det er noe særlig framdrift, sier han. 

Tidligere har Øsmundset jobbet med å skrive filmkritikk, og han har vært filmredaktør for Natt og Dag i Oslo. I tillegg kan han fortelle at har han vært assisterende programsjef og katalogredaktør for filmfestivalen i Haugesund.  

 

Facebook er en stor del av jobben min 

Om du har vært på Ås Kinoteater har du kanskje lagt merke til at filmen ikke starter automatisk etter at Øsmundset har holdt introduksjon til filmen og applausen har lagt seg. Han er nemlig maskinisten ved kinoen også og må løpe opp i projektorrommet for å starte filmen. Det vil han ikke legge for mye skryt i.  

  • Jo, det å sette i gang en film, særlig nå etter at alle kinoene i Norge er digitaliserte, er ikke så veldig mye vanskeligere enn å trykke play på Blu-ray-spilleren hjemme i stua. Det å kalle det maskinist er kanskje å skryte litt i overkant mye.  

Men det er ikke bare introduksjoner og å trykke play som er jobben til Øsmundset.  

  • Det er det rent praktiske med kinodriften, laste ned filmer som overføres til serveren. Sjekke lyden på dem, selge billetter, henge opp og ta ned plakater, og skrive teksten på plakatene, legge ut billettsalget på nett, skrive pressemeldinger til lokalaviser. Facebook er en veldig stor del av jobben min, eller jeg har gjort det til en stor del av jobben min. Så er det jo dialog med lokale lag og foreninger som har lyst til å gjøre ting og skoler som vil ha skolekino.  

Øsmundset ble nylig forfremmet fra 50 til 100% stilling, og tanken er at han også skal bruke tid på å markedsføre konserter, teater og andre ting som skjer på Ås kulturhus.   

  • Så holder jeg jo innledninger i blant da. Til månedens joker, og når det er festivalfilmer og sånn. Jeg føler liksom at jeg får brukt alt jeg har lært i alle mine tidligere utdanninger og jobber her, så det er jo veldig bra.  

 

Besøkstallene har skutt vi været 

Martin Øsmundset tok jobben som kinosjef høsten 2015, og forteller at han fikk høre om stillingen på Facebook. Den forrige kinosjefen i Ås, en kompis av Øsmundset, hadde publisert stillingsannonsen der, og det fikk Øsmundset til å søke. Han forteller at kinoen da hadde gått jevnt godt over tre år.  

  • Kinoen lå på 6000, 4500 og 6000 besøkende siden den startet opp igjen i 2012. Så har det, uten å klappe meg selv alt for mye på skulderen, gått oppover med besøkstallene siden jeg tok over. Nå var det over 14 000 besøkende i 2017. 

 

En så stor kinosal gir ikke den samme publikumsfølelsen 

Ås Kinoteater består av kun én kinosal, i motsetning til større kinoer, men til gjengjeld er det en amfisal som rommer 393 seter. Øsmundset forteller at en så stor sal kan være en kjempeutfordring når det kommer til å gi folk følelsen av hvor mange som er på kino. Selv om det er 150 stykker i salen, så kan det fortsatt se ganske tomt ut fordi det er plass til 393.  

  • Jeg pleier ofte å angripe det, hvis jeg holder innledning til filmer, ved å sette det litt i perspektiv.  

Det gjorde Øsmundset under en av filmfestivalens visinger. Da fortalte han at filmen, «Hjartasteinn», hadde trukket totalt 24 besøkende over flere visninger i Hamar, mens det i salen her i Ås på det øyeblikket befant seg 40-50 kinogjengere. Til Tuntreet kunne Øsmundset fortelle at det sper seg veldig fort et rykte om slikt. Folk kan si slikt som «Hei, jeg var på kino i går, og så var det nesten ingen der», og det er irriterende fordi det egentlig er mange som kommer. Øsmundset forteller at kinoene i Drøbak og Kolben ligger på et snitt på 30-40 kinogjengere per visning, men at det til nå i år er et snitt på 107 per visning i Ås Kinoteater.  

 

Det skal være noe der for alle 

Martin Øsmundset forteller hvordan han går fram når han velger ut filmer til kinoen. 

  • Det er liksom et kjempepuslespill hver måned, men jeg prøver liksom å ha med meg i tankene at det skal være noe der for alle. Det skal være noe for familier, for seniorer, noe som er litt mer urbant og i tiden for studentene. 

For studentene er det enten kvalitetsfilmer som «Three Billboards Outside Ebbing, Missouri» eller «The Florida Project», eller så er det superheltfilmer. Fordi det er noen fine nerder borte på NMBU også, så det er lett å selge superheltfilmer.  

Jeg vet ikke om jeg kan si at det er en fast oppskrift på hvordan jeg tenker, men jeg prøver liksom å se en slags helhet i programmet hver måned og tenke nøye igjennom om det er noe der for alle, forteller Øsmundset. 

Han forteller likevel at det er ikke noe poeng å sette opp film for grupper som ikke kommer; han har for eksempel opplevd lite interesse for ungdomsfilm.  

 

Hey sir, you have a buyers badge!  

På spørsmål om det blir mye reising til filmfestivaler svarer Martin Øsmundset at det har blitt en del festivalreising, men mest i forbindelse med jobben for filmfestivalen i Haugesund. Da reiste de på andre filmfestivaler på jakt etter filmer. Han forteller at det stort sett var lukkede bransjevisninger, som ved filmfestivalen i Berlin.  

  • Man føler seg ofte litt viktig, da. Jeg har vært i Cannes også og fikk et slikt «Buyer’s Badge», som det heter. Det er en kreditering som viser at du kjøper filmer. Ofte har jeg likevel stått i kø, litt i solidaritet med venner, selv om «Buyer’s Badge» egentlig gir deg en fordel. Så kommer de ofte rundt, og hvis de ser at du her et «Buyer’s Badge» så er de slik: «Hey Sir, you have a buyer’s badge! Come with me to the front of the line» og jeg har aldri klart å si nei til det for det er så stas, forteller Øsmundset mens han humrer. 

 

Månedens Joker

En gang i måneden inviterer Ås Kinoteater til Månedens Joker. Her vises filmer som vanligvis ikke er store trekkplastre ved små kinoer. Øsmundset forteller at konseptet baserer seg på det at det er vanskelig å selge smale filmer.  

  • Hvis jeg for eksempel vil selge et ungarsk drama i sorthvitt, så er ikke det så lett. Men hvis en klarer å konseptualisere det litt og finne en knagg som folk kjenner igjen så er det kanskje Månedens Joker de kommer for å se, og da det er ikke så farlig lengre at de ikke vet hva filmen er. Fordi de kanskje stoler på at jeg velger en god film til dem. Så det er det som har vært tanken, å finne et konsept for de smale filmene som gjør at folk lettere besøker dem, og jeg føler jeg ser at det lønner seg. 

 

Regissørbesøk og full sal 

Et annet konsept Martin Øsmundset har innført er filmvisninger hvor regissøren eller en skuespiller fra filmen er invitert. Det er mange som er nysgjerrige på hvordan han får dette til. Da svarer han oftest: «Jeg sendte en mail og spurte.»  

  • Det er ikke så mye vanskeligere enn det faktisk. Jeg sendte en mail til distributøren av Per Fugelli-filmen og spurte om Erik Poppe hadde anledning til å komme og at jeg var fleksibel på når. Så passet det tilfeldigvis for han søndagen i premierehelga og da ble det jo faktisk helt fullt her. 

Det er en av de to gangene Øsmundset har opplevd at det blir fullt på en av kinovisningene. Den andre gangen var da regissør Margareth Olin var på besøk med barndoms-dokumentaren sin.  

  • Da hadde jeg mailet omtrent alle barnehagene i hele Follo og invitert personalet. For det er jo en veldig interessant film for folk som jobber i barnehage. Så jeg tipper at 320 av dem som var i salen var barnehagepersonell da. Derfor var det ekstra kult med Per Fugelli, for der var ikke noen spesielle organisasjoner invitert, filmen bare solgte seg selv. 

 

Øsmundset forteller at regissørbesøkene er populære, men at det også handler litt om at det bør være filmer, eller personer, som folk kjenner til. Regissørene Erik Poppe og Margareth Olin er kjente navn for mange. Han hadde også Eili Harboe som spiller Thelma på besøk i fjor. Og så handler det i tillegg om timing, forteller Øsmundset. Da Iram Haq var her med filmen «Hva vil folk si», var filmen veldig i vinden.  

 

Det ville nok vært det største som kunne skjedd meg 

Vi spør om det er en regissør som det hadde vært en stor drøm å få til kinoen, og Øsmundset kvikner til.  

  • Hvis jeg kunne fått Coen-brødrene hit så ville jeg nok gjort det. Det ville nok vært det største som kunne skjedd meg. Coen-brødrene eller Martin Scorsese liksom. Men hvis man skal snakke om hva som er mer realistisk å oppnå så er det jo liksom norske regissører som litt enklere å få tak på. Erik Poppe var stort, Iram Haq og Ole Giæver er også ganske stort.  

Øsmundset blir litt satt ut av spørsmålet. Det virker som om han jobber på høygir med å prosessere alle regissørene han ser opp til, og det virker som et spørsmål som fortjener grundig vurdering, men så kommer han til en konklusjon. 

  • Coen-brødrene det hadde vært helt uvirkelig. Det hadde vært morsom å få Coen-brødrene til en bitte liten kino i Follo. Det er liksom de som er mine store filmskapere, som jeg er mest glad i.  

 

Nordisk Filmfestival  

Den andre uka i februar var det Nordisk Filmfestival som stod på programmet, og festivalen var et samarbeid med foreningen Norden og kinoteateret i Ås. Et festivalprogram spikret sammen av den islandske filmen «Hjartasteinn», kortfilmen «The comitteé», den svenske «The Square», den finske «Tom of Finland» og den norske spillefilmen «Fra Balkongen».  

  • Det var egentlig et initiativ fra foreningen Norden som ønsket seg en filmfestival med fokus på nordisk film. Jeg er som regel veldig positiv til alle mulige slike initiativer, forutsatt at det liksom er en aktiv samarbeidspartner som jobber skikkelig med å skaffe publikum til visningene. 
  • Så var det jo en spennende mulighet til å se om det er mulig å finne et marked i Ås for smal nordisk film. For det er heller ikke slike store publikumsdragere. 

Den første spillefilmen som ble vist under festivalen, «Hjartastein», kunne han fortelle at kun har trukket 2500 besøkende på landsbasis i hele sin spilletid og at filmen «Tom of Finland» heller ikke har vært så godt besøkt. 

  • Det handler egentlig ikke om at det er dårlige filmer, for det er det ikke. Men det er liksom det at interessen for nordisk film er lav for tiden, dessverre.  

Det var Martin Øsmundset selv som snekret sammen filmfestivalprogrammet, og mange av filmene har han sett på filmfestivaler.  

  • Kortfilmen «The comitteé» hadde vi i Haugesund i fjor da jeg jobba der. «Hjartasteinn» så jeg i Lubeck, «The Square» så jeg faktisk i Cannes i fjor, «Tom of Finland» hadde vi også i Haugesund og «Fra Balkongen» så jeg i Berlin, faktisk.  
  • Det er jo faktisk nordisk film hentet inn fra hele verden egentlig, forteller han og humrer muntert. 

 

 

En sånn fin følelse 

Vi spør Øsmundset om hva som gleder mest ved jobben, om det er noen øyeblikk som er ekstra spesielle. 

  • Jeg passer alltid på å stå i døra når folk er på vei ut og når jeg står der og ser at folk kommer ut med tårer i øynene, eller barn som synger på sanger de akkurat har hørt i filmen, eller at jeg får den følelsen av at folk har opplevd noe som er skikkelig viktig for dem, og at de har gjort det fordi jeg valgte akkurat den filmen til dette tidspunktet og derfor er de her i kveld. Det er liksom en sånn fin følelse.  

 

At Martin Øsmundset er med på å skape fine følelser er sikkert og visst. Skulle kinoens økning i besøkstall vedvare med lik stigning, er det kanskje ikke så alt for lenge til Coen-brødrene dukker opp på Ås kinoteater. Om det likevel ikke skulle skje med det første, kan en i alle fall være sikker på at Martin Øsmundset jobber hardt med å sette opp store filmopplevelser for enhver i Ås.  

Tekst og foto av Kristian Haraldsen 

 


About the Author



Comments are closed.

Back to Top ↑


Back to Top ↑