test
test
Affy Language switcher

Publisert den 4. mars, 2018 | av Halvor Ekeland

0

TT Tabu: Den skjulte minoriteten på fest

Journalist: Emilie Rui
Illustratør: Anne Tove Græsdal Våge

Fest og alkohol er en stor del av studentlivet i Norge og på Ås, og for de aller fleste er det en morsom og samlet sett positiv opplevelse. Det finnes allikevel et mindretall studenter som opplever å få et usunt forhold til alkohol. Hvordan man skal forholde seg til slike utfordringer i et studentmiljø skiller seg ut fra det “voksenlivet” som venter mange etter studiene. I denne utgaven av TT Tabu handler det om hvordan det kan oppleves å leve med et trøblete forhold til alkohol som student på Ås.

 

Undersøkelsen

Vi ville vite om det finnes Ås-studenter som opplever å ha et vanskelig forhold til alkohol, og om studenter ellers har et bevisst forhold til de utfordringene noen møter. For å gjøre dette lagde vi en undersøkelse som har blitt besvart av 175 studenter. Denne undersøkelsen var ute etter å gi det mindretallet med et utfordrende forhold til alkohol en mulighet til å besvare spørsmål om aspekter ved dette. Siden vi forventet at de fleste ville ha et uproblematisk forhold til drikking, la vi inn mulighet for å uttrykke dette også. Her fikk vi høre mye av det vi visste fra før; alkohol er gøy, det skaper sosialt samhold og gir mange studenter opplevelser og minner for livet.

Ås-studenter er jevnt over veldig fornøyd

I vår undersøkelse fikk studentene mulighet til å fortelle hva de selv ville om sitt forhold til drikking og drikkekulturen på Ås. Det aller meste var gledelig lesning om unge mennesker som har det gøy med vennene sine. Spesielt hyggelig var det å lese at mange opplever Ås som et trygt og inkluderende sted der man blir tatt godt vare på om man fester litt hardt en kveld. Flere poengterer at måtehold (les: ikke la det gå for langt, vi snakker ikke to glass her) er nøkkelen til at alle skal more seg.

Thorvald og Toras drikkevaner og forhold til alkohol

På neste side kan du se utdrag fra spørreundersøkelsen. En god del av studentene som svarte mener at alkoholen dominerer det sosiale litt for mye, og kunne tenke seg alternativer med et annet fokus. Det å ønske å henge litt mer med vennene sine i edruelig tilstand trenger ikke ha noen sammenheng med et usunt forhold til alkohol. Men det kan ha en sammenheng med at 40 prosent av studentene svarer at de har opplevd, minst en sjelden gang og kanskje ofte, at det beste var å drikke selv om de ikke egentlig ville. Det er vanskelig å si hvorfor det var sånn, men det kan tenkes at stemninga gjorde det litt kjedelig å være edru, eller så kan det handle om nerver i forbindelse med å bli kjent med nye folk. Det er ikke til å stikke under en stol at alkohol spiller en viktig rolle i det sosiale livet blant studentene på Ås, som overalt ellers i Norge, og det er isolert sett ikke en dårlig ting. Selv om det skal sies at mengdene alkohol blant studenter pekes på som mulig helseskadelige. En rapport om studenters drikkevaner fra 2016 konkluderte med at 40 prosent av kvinnelige studenter og 32 prosent av mannlige studenter har drikkevaner som kan være føre til helseskader om de går uendret over tid. Den rapporten var basert på en spørreundersøkelse med 1655 studenter ved UiO (studenttorget.no). Det kan derfor hende at det finnes rom for å nyte den edru tilstanden noe mer, særlig for å inkludere de som vil kontrollere sin egen drikking bedre, men som ikke ønsker å være avholds.

Høyt utdannede drikker mer

Det kan også tenkes at vi studenter bare er i opplæring også i dette aspektet, for tall fra forskning.no viser at høyt utdannede mennesker drikker mer. Forskerne mener det kan ha en sammenheng med det forholdet man får til alkohol under studietida. I vår undersøkelse svarer 20 prosent at de over tid må drikke mer og mer for å få den samme rusen som tidligere. Dette er en normal fysisk respons der man bygger opp toleranse, særlig om man drikker mye. Mange studenter vil ha denne utviklingen gjennom studiene og så vil det endre seg når man blir eldre, men et fåtall vil oppleve at utviklingen ikke flater ut. I følge forskerne som så på drikkevanene til folk med forskjellig utdanning kan det være en annen ting som gir denne trenden blant høyt utdannede. De som tar høyere utdanning er nemlig mer opptatt av å nyte livet generelt. Det kan nok mange av oss Ås-studenter skrive under på.

Hva er et usunt forhold til alkohol?

Alle påvirkes forskjellig av alkohol, og mange vil aldri oppleve baksider av en fuktig kveld utover fyllesyke og kanskje en pinlig situasjon her og der. Lidelsen alkoholisme i medisinsk forstand kan ramme alle samme hvilken bakgrunn og hvilke drikkevaner du har. Noen har anlegg for å utvikle problemer med alkohol, blant annet kan det finnes genetiske faktorer og sjansen øker om et familiemedlem sliter med det samme. Mental helse er også en viktig faktor, og relativt vanlige lidelser som depresjon og angst blir gjerne selvmedisinert med alkohol.

Når drikking utkonkurrerer andre ting

De som sliter med å kontrollere sitt alkoholforbruk kan oppleve å ikke få til alt de egentlig vil i hverdagen sin. Da kan det være en kveld som ble senere enn planlagt, eller et hode som ikke er helt på plass dagen etter, og at dette skjer oftere enn ønskelig. Hvordan dette henger sammen med formen og hva man får gjort er helt individuelt. Derfor er det forskjell også på hvordan man påvirkes av å ikke klare å begrense drikkingen sin. 20 prosent svarer i vår undersøkelse at de opplever å ikke prestere det de ønsker i skole eller jobb på grunn av alkohol, de fleste bare noen ganger. Omtrent like mange opplever å ikke få gjort det de ønsker av andre aspekter i livet på grunn av alkohol. Dette behøver ikke være et tegn på et vedvarende problem, men at man føler det slik kan i seg oppleves som ganske slitsomt.

Om alkohol krever mye av tiden

Én ting flere kilder peker på, er dette med at mye av tiden ens går til drikking og å komme seg etter drikking. Her svarer igjen en liten andel at de alltid føler det sånn. Over en tredjedel svarer at de føler det sånn i perioder, noe som nok er vanlig i et studentmiljø hvor det er naturlig å feste mer i andre perioder enn andre. Tenk uka etter siste eksamen. Eller fadderuka. Som tidligere nevnt vil de fleste studenter naturlig endre vaner når de trer inn i yrkeslivet. Når det i undersøkelsen kommer fram at de færreste opplever at andre aspekter i livet blir forstyrret av alkohol, så er nok størsteparten av Ås-studentene som har besvart denne undersøkelsen innenfor hva som anses som et gjennomsnittlig og moderat forhold til drikking.

Det lille mindretallet

En gjenganger i vår undersøkelse er det lille mindretallet som forteller om utfordringer med sitt forhold til alkohol. 175 studenter svarte på undersøkelsen, så vi vil ikke dra noe estimat av hvor stor andel av studentene på Ås som opplever det slik. I undersøkelsen ligger andelen for de mer “negative” svarene rundt fem prosent. Det er også fem prosent som opplyser at de har forsøkt å slutte å drikke, men ikke har fått det til. Vi kan ikke spekulere i årsaken til at disse studentene erfarte dette. Men vi kan ha en tankelek; finnes det noen elementer i et studentmiljø som gjør det vanskeligere å endre drikkevaner enn andre steder? Det mest åpenbare er at det er mye drikking og mange sosiale sammenhenger med alkohol. Om man da sliter med fristelsen og ønsker å komme forbi denne, er det vanskelig å opprettholde sitt vante sosiale liv samtidig som man jobber mot å bli nykter, en prosess som allerede krever mye av de med en avhengighet. Det å holde seg mer for seg selv eller endre sin sosiale omgangskrets er en ganske drastisk avgjørelse og vil kanskje ikke gjelde de studentene som bare ønsker en liten endring i sine vaner.

Å være bevisst og vise forståelse

En annen ting er bevisstgjøring, om seg selv og sine venner og våre drikkevaner. I undersøkelsen spurte vi om studentene har vurdert sine egne drikkevaner, noe et flertall har. Omkring en tredjedel har gjort bevisste endringer. Halvparten svarer at de har tenkt over sine venners drikkevaner, og en tredjedel har hjulpet en venn endre drikkemønster. Av det mindretallet som har delt med noen at de har et problem med alkohol, opplevde de fleste å bli tatt på alvor. 75 % svarer at de vil ta en medstudent på alvor om de deler at de har en utfordring med alkohol, mens omkring 20 prosent er usikre på hvordan de skal håndtere det eller har ikke tenkt over det.

Hvor halvflasker vokser på trær

Ås som studiested er berømt for det gode sosiale miljøet. I undersøkelsen forteller flere studenter om å bli godt ivaretatt av sine medstudenter, og det er mange som peker på hvor trygge de føler seg på Samfunnet. Svarene fra studentene om bevisste holdninger til drikkevaner tyder også på at vi er en fornuftig gjeng som viser omsorg. Mye kan være gjort om vi lærer å snakke litt mer åpent om at studenter også bare er mennesker, og at et helt spekter av erfaringer rører seg der ute.


About the Author



Comments are closed.

Back to Top ↑


Back to Top ↑