Ans.Red.

TRANSFOBI- Hvor faen er biologene?

Ans.Red.
TRANSFOBI- Hvor faen er biologene?

 

TRANSFOBI - Hvor faen er biologene?

Skribent: TPO

Oversetter: Eva Weston Szemes

 

I løpet av det siste tiåret eller der omkring har diskusjonen om transfobi tatt verden med storm, særlig i den anglosaksisk-amerikanske delen. Eksempler er den globale fascismen om konservative og reaksjonære verdier, medisinske fremskritt innen kjønnsbekreftende operasjoner og medisiner, splittelsen mellom essensialistene og konstruktivistene innenfor feminismen, og de suksessive seirene over anti-LHBT+ bevegelsene på temaer som likekjønnet ekteskap. Alt dette har bidratt til å rette mye av angrepet på LHBT-miljøet mot transpersoner. Med dette som bakteppe har pseudovitenskapelige argumenter som hevder å kunne vise til “biologisk realitet” gjort et massivt comeback i den mediepolitiske debatten. Svaret fra biologene: stillhet. La oss ta en titt

Men Thorvald, hva er transfobi?

La oss begynne med noen definisjoner for å sikre oss mot misforståelser. Vi definerer en transperson/en som er transkjønnet som en person hvis kjønn ved fødselen ikke stemmer med deres oppfattelse til enhver tid. Det motsatte er en cisperson/ciskjønnet. Transfobi er en form for diskriminering som trigges av at man blir oppfattet som transkjønnet (selv om dette ikke alltid er tilfelle). Som all diskriminering kan den være systemisk (avhengig av hvordan organisasjoner og strukturer opererer) eller mellommenneskelig (avhengig av enkeltpersoners meninger). Det er viktig å merke seg at denne definisjonen åpner for at også ciskjønnede kan være ofre for transfobi hvis de blir oppfattet som trans. For eksempel blir unge ciskjønnede jenter ofte ofre for transfobi på idrettsarrangementer hvis de er litt for muskuløse.

Kjønnsidentitet og biologisk kjønn

Det er helt sentralt å forstå at biologisk kjønn og kjønnsidentitet er to ulike begreper. Biologisk kjønn er et komplekst begrep fra biologien som kan passe til mange ulike, og ofte divergerende faktorer. Fra en studie til en annen kan definisjonen variere voldsomt, og det kan diskuteres på flere plan. Anatomisk kjønn, hormonelt kjønn, kromosomalt kjønn, genetisk kjønn, reproduktivt kjønn, mitokondrielt kjønn, gonadalt kjønn osv. Generelt kan vi si at biologisk kjønn er en mer eller mindre vilkårlig konstruksjon laget i biologien for å studere individer basert på et kriterium basert på reproduksjon i biologisk forstand, og individene blir delt i minst to frekvensmaksima.

På en annen side er kjønnsidentitet en sosial konstruksjon som skiller og former populasjonen i to distinkte kategorier og assosierer oppførsel, sosiale posisjoner, smak osv. med dem. Definisjonen på begrepet varierer etter hvilken gren i vitenskapen som bruker det (historie, sosiologi, antropologi, psykologi, økonomi, statsvitenskap, geografi …). Noen kjønnsidentiteter kan være i konflikt med hverandre, og kjønnsidentitet kan endres i løpet av en persons liv.

Vitenskap og politikk

Historisk sett har konservative vært mistenksomme, om ikke fiendtlig innstilt til vitenskap, særlig samfunnsvitenskapen. Å stille spørsmål ved etablerte sannheter, mytene, diskusjonene og legendene den dominerende part bruker for å få andre til å akseptere deres dominans, har blitt og blir fortsatt sett på som noe farlig av høyresiden, som i sin essens er ‘dominasjonsleiren’.

Et begrep som kjønnsidentitet er dømt til å vekke alle mulige reaksjonæres harme. I deres antifeministiske og/eller transfobiske debatt har de historisk sett påkalt religion, sunn fornuft, og siden 1800-tallet også biologi. Å høre dem si at identitet og mannlig dominans er den logiske konsekvensen av forskjeller mellom kjønn er helt absurd.

Men til tross for den frastøtende instrumentaliseringen av fordreide begreper fra vitenskapen vår, ser det ut til at biologene forblir stille.

Det er helt avgjørende at denne situasjonen endres. Journalister og politikere, hvis biologikunnskaper kunne fått en geit til å se ut som Darwin, er fullstendig ute av stand til å se de grove snarveiene som brukes til å angripe transpersoner og kvinners rettigheter. Disse angrepene har store konsekvenser. De rettferdiggjør en stadig mer grusom politikk som fratar noen mennesker retten til kjønnsbekreftende handling; andre mister sin verdighet, og det ender i tusenvis av dødsfall hvert år som følge av selvmord og aggresjon.

Som biologer må vi mobilisere til kamp mot denne instrumentaliseringen som undergraver kredibiliteten til våre medforskere i samfunnskunnskapene og åpner døren for transfobiske angrep.

Uansett hvor mye motvilje eller forakt man har for mangelen på seriøsitet blant politikere og journalister er det viktig at ingen angrep får stå ubesvart. Biologer må avdekke den vitenskapelige tomheten av den transfobiske debatten i det offentlige.