EN KOMMENTAR TIL ANMELDELSEN AV DÅS-REVYEN
EN KOMMENTAR TIL ANMELDELSEN AV DÅS-REVYEN
Illustratør: Anna Bjørke
I forbindelse med vårt tiårsjubileum, holdt vi i FÅRestillingskomitéen av to plasser til Tuntreet på første rad i Aud.Max. Forrige gang vi hadde show fikk vi nemlig ikke noen omtale i skoleavisa, og det syntes vi var synd. I retrospekt var det kanskje ikke det likevel. For selv om vi fikk mye ros, er det noen tanker jeg sitter igjen med som jeg gjerne vil dele.
Som det kommer frem i anmeldelsen, handlet en av sketsjene i revyen om at vi opplever at vi ikke lenger kan danse uten at fokuset havner på sex. Anmeldelsen til Tuntreet er en av flere grunner til at sketsjen tar opp nettopp denne problematikken. For etter å ha sittet gjennom over femti minutter med pardans, hip hop, allsang, moderne dans, vogueing, seks sketsjer og ni snutter, er det likevel sex det velges å sette fokus på.
Sex er ofte et tema i foreningsrevyer, og som regel i mye større grad enn i årets DÅs-show. Likevel introduserer anmeldelsen DÅs som en forening hvor “dansinga som regel spiller på noen sexy moves”, og et av hovedpoengene den vil ha frem er at vi spiller på sex.
I anmeldelsen brukes til og med publikum til å poengtere dette. Under revyen var de to midterste bordene på første rad fylt av familiemedlemmer og tidligere DÅsmedlemmer. De resterende bordene foran scenen ble avholdt til de foreningene som selv avholdt plasser til oss under sine revyer, noe vi anser som vanlig kutyme. I anmeldelsen vris dette imidlertid til at disse foreningene er invitert fordi de er mannlige foreninger som vi ønsker skal “være front row vitner til rumpevrikking og sex appeal”. Dette er antifeministisk og misforstått, og viser nok en gang det vi prøver å få frem i sketsjen, samt viktigheten av den: det er ikke mulig å danse uten at man danser for at menn skal tenke at man er deilig.
Videre i anmeldelsen skriver journalisten at hun kun hadde én øl innabords under showet. Da er det jo litt rart at hun ikke har fått med seg de samfunnsaktuelle temaene som ble tatt opp, da vi var innom alt fra Barbie-filmen til Moksnes. Like merkelig er det at hun ikke bare har klart å misforstå hele poenget med sketsjen, men til og med bidrar til å styrke idéen om at dans er synonymt med et ønske om å vise frem kroppen sin for menn. At det er en kvinne som har skrevet anmeldelsen gjør det hele enda verre, spør du meg.
Og for all del, at man ikke synes revyen er morsom eller mener vi har for mye dans og for lite sketsj, det er en subjektiv mening som det er helt naturlig at kommer frem i anmeldelsen. Konstruktiv kritikk er en fin ting, og vi er fullt klar over at kritikk er noe alle foreninger mottar etter å ha gjennomført revy.
Det som er synd er at anmeldelsen overhodet ikke bærer preg av humor, men til tider nærmest ren misnøye. Man begynner jo å lure på hva som er poenget med å skrive en slik anmeldelse, for er det en ting det ikke gjør, så er det å motivere til å ville sette opp show. Og hva har egentlig Tuntreet å tjene på å skrive slike anmeldelser om frivillig studentkraft?
For øvrig ligger revyen vår nå ute på Youtube (og Pornhub, seff), så om man ønsker å se over alle de seksuelle dansene våre, er det bare å ta turen innom.
Vennlig hilsen, Revysjef Helene Fuglesang
