To Brune med Ruben Rygh: "Å engasjere seg er greia"

To Brune med Ruben Rygh: "Å engasjere seg er greia"

Med fullt driv gjennom alle åra på Ås, har han gjort seg bemerka. De fleste har sett han på scenen i revy, på oppdrag for Samfunnet, bak et kamera, i Caféklubben eller kanskje som studentambassadør.  

Journalist: Guro Størdal 
Fotograf: Margreta Brunborg

Unngikk Ås 

Livet som student startet ikke på Ås. Faktisk valgte han aktivt vekk NMBU, fordi han ville inn til en stor by med et ordentlig studentmiljø. Derfor ble det Bergen, men ikke mer enn halvanna år. Han fant fort ut at dette ikke var hans greie, og etter å ha kommet over studiet Fornybar energi på Ås, ga han agrarmetropolen en sjanse likevel. Han så seg aldri tilbake, bare i vantro på hvor dum man kan være … 

Foto fra dag en 

I Bergen lærte han at man må melde seg på og oppsøke aktiviteter med en gang. Han visste han ville involvere seg i foto, så på graskurs del 1 spurte han rundt og ble henvist til «en stor, skjeggete fyr med kamera», også kjent som Petter Meeg, som dro han inn i fotokomitéen og satte han i oppdrag allerede på semesterkickoff.  

Han ble også involvert i Fotoklubben som hadde flere sterke ildsjeler innenfor foto som drev den frem. Her ble han etter hvert med i styret, men kombinasjonen av at mange av de som drev klubben frem forsvant fra Ås, Ruben fikk flere verv, og i tillegg korona på toppen, ble det lite aktivitet i Fotoklubben. Nå når ting åpner opp ser han på muligheter for å skape aktivitet der igjen. «Vi har jo alt stående der. Mørkerom og alt!» sier han. Akkurat hva som skjer er ikke helt klart enda. «Opplegget kommer,» sier han og smiler. 

Revy 

En annen aktivitet som har preget mye av tida hans på Ås er revy. Revy-tidslinjen startet på et heller uvanlig sted, med klimaspillet! Han ble med i klimaspillet første semesteret på Ås, og de ble invitert til UKA17 i Trondheim på besøk til den avdelinga som holdt til der. Der fikk de se UKErevyen «Ta-de-du!». Eneste erfaring han hadde fra scenen tidligere var et avslutningsnummer på en forestilling i 9. klasse, men etter å ha sett revyen i Trondheim ble han gira på å prøve seg likevel! Tilbake på Ås fant han ut at søknadsfristen til UKEskuespiller egentlig hadde gått ut, men han fikk sendt inn en forsinket søknad og kom gjennom både audition en og to, og så sto han plutselig på scenen under UKErevyen 2018!  

Stovarevyen var et ordentlig opplegg, med rekvisitter, egne sanger og eget skilt

«Revyperioden var sinnsykt gøy!» forteller han. Her ble det et sterkt samhold, noe forsterket av bortgangen til en de mest sentrale i revyen, Even Skramstad. Da de var ferdige med revy, var de gira på å finne et kollektiv sammen. De var forberedte på å bo dårlig, reise langt og betale mye, men kom over Stova, midt i Ås sentrum! Her flyttet flere av dem inn, og der har Ruben vært sia. Han har satt utrolig pris på å kunne bo i Stova med gode venner, og å ha muligheten til å boltre seg såpass mye. En konflikt har riktig nok vært langsgående: Kaffe vs te. Det har vært om å gjøre å ha den mest gjennomførte hylla, med forskjellige typer drikke og utstyr til å brygge, men Ruben er fornøyd med at det nå har flyttet inn flere trofaste kaffedrikkere. 

Koronaprosjektene 

Når man er aktiv og har pågangsmot som Ruben, kan full nedstengning av samfunnet gi nye og uante muligheter. I stedet for å sitte å sture, tok Ruben og kollektivet initiativ til å gjøre ting de ellers ikke hadde mulighet til. Det første som skjedde var at de hadde sin egen revy i kollektivet, «Stovarevyen», som finnes i sin helhet på Instagram. Deretter kom drivhus, høns og pizzaovn i tur og orden. Nå kan de høste fruktene, bokstavelig talt, med tomater i drivhuset, ferske egg fra hønene, og hjemmelaget pizza. Et gjennomgående mål har vært å gjøre det billigst mulig. De har derfor gjort mest mulig selv, og kjørt til både Oslo og Ytre Enebakk for å hente deler til de forskjellige prosjektene.  

I anledning åpningen av pizzaovnen skaffet Ruben et komplett pizzabakerantrekk

Endrede planer 

Planene for 2020 så egentlig veldig annerledes ut. Høsten 2019 ble han valgt inn som arrangementssjef på Samfunnet, og skulle egentlig fylle huset med aktiviteter og arrangement. «Jeg hadde veldig lite erfaring fra arrangementsblokka, men jeg hadde vært på veldig mange arrangement!» ler han. Han fikk sitte i to måneder og tolv dager før koronapandemien stoppet all aktivitet. Han husker godt posten de la ut på facebook første gang Samfunnet stengte ned, om at de håpet på å kunne åpne igjen etter påske. I stedet ble det å sette seg inn i smittevern, omorganisere totalt hvordan holde arrangement, og å prøve ut kohorter og andre taktikker. Selv fikk ikke Samfunnsstyret mye nytte av dette, men Ruben føler de hjalp til med å prøve ut opplegget så UKA20 fikk gjennomført på en best mulig måte. 

UKErevyen 2018 vant vandrepokalen i studentrevy for innslaget «Der üntergang on ice» 

«Roer ned» 

Nå går han inn i sitt siste år på Ås, og vil gjerne roe litt ned på hva han engasjerer seg i. «Nå er jeg litt med i Cafèklubben, stiller opp som potet for Samfunnet hvis de for eksempel trenger konferansier til graskurs del 2, er leder i Tenorens Fagforening og formeringssjef i Sangkoret Lærken og jobber som studentambassadør», ramser han opp. «Også er jeg skjenk for Samfunnet!» kommer han på litt senere.  

Han ser at han kanskje ikke har roet helt ned, men alt dette er ting han koser seg veldig med. Studentambassadør synes han i alle fall er greit! «Det er jo å få betalt for noe jeg føler jeg gjør uansett» ler han. For å snakke positivt om NMBU er ikke noe problem. Men det er en ting som går igjen alltid: «Foto er jo det morsomste» sier han. Og ender blant annet flere ganger opp med å snakke om kamera og foto med fotografen under intervjuet.  

Du finner han bak disken i Cafè Klubben! 

Engasjementet til andre frivillige er drivkraften 

Han er spent på hvordan det blir fremover for studentmiljøet etter korona, men har stor tro på at det vil gå bra. «Det er jo så gøy!» sier han. «Det er så mange engasjerte, kule folk.» Dette er hva han finner som mest motiverende for å fortsette å engasjere seg selv. Han ser klisjéen, men mener virkelig at det er noe i det. «Det å engasjere seg er så viktig, man møter mange folk, og Samfunnet er så unikt!», sier han. Når man drar ut treffer man på venner og andre kjente på Samfunnet nesten uansett.   

---

Hilsener til Ruben

Kjære Ruben! Som odelsgutt fra gård med hele tre geiter tok du tidlig grep for å øke Stovas selvforsyningsgrad. Da vinduskarmene og aquaponiet ditt ikke lenger ga tilfredsstillende avlinger, fikk du designet og reist både drivhus og hønsehus. Du imponerer stort i alle settinger enten det er med verktøy, penn, rorkult, mikrofon, harpun, kamera eller stekespade i hånda. Med man-bun, ruteskjorte, skjegg, kefirkorn, surdeigsbrød og hjemmebygd pizzaovn, har du nå bestått både LØK100, -200 og -300. Vi gratulerer og håper det nye stova har vett nok til ikke å servere deg presskanne-lavstatus-kaffe! Viss ikke får du lage deg noe godt i Klubben sjæl. Takk for at vi har fått nyte lukten av dine Asiatiske eksperimenter, vekke deg med fly-kicks inn døra, og høre deg le høyt for deg selv når du er alene. Du er en sentral del av den jordnære arbeiderklasseavantgardismen i Stova. Vi er så glade i deg, Rubbe/Ruby mac Rubster/Rubydub/Rubidubidoo.  

Mange klemmer fra gamle stova 

Kjære Ruben! 

Ingen utfordring er for krevende, og intet hinder er for stort for deg når du først har fått blod på tann og en ny idé er i gjære. Du har et pågangsmot uten sidestykke, og kombinert med kreativiteten til MacGyver og Onkel Skrues økonomiske sans får du utrettet mye med veldig lite, som pizzaovn og hønsehus for å nevne noe.  

Vi kan ikke skrive en hilsen uten å streife innom fest-ferdighetene dine, eller rettere sagt: nach-ferdigheter. Om det skyldes et alvorlig tilfelle av lakenskrekk, eller bare en genuin glede over livet vet vi ikke, men du takker i alle fall aldri nei til et godt nach (eller dårlig for den saks skyld).  

Du ser alltid andre, og er opptatt av at alle rundt deg har det bra. Til tross for din noe nedsatte hørsel, har du en enestående evne til å lytte og være en god samtalepartner. Det setter vi veldig pris på! 

Stor klem fra Ingrid, Marit Serianna og Oscar 

Ruben,  

Det er med glede, iver og lyst vi skriver denne hilsen til deg. Noen vil kanskje si at det var tilfeldigheter som førte oss sammen rundt styrebordet i kontorfløya, men vi velger å tro det var meningen. Til tross for en styre-periode preget av unntakstilstander og møter over skjerm, er vi utrolig takknemlige for at du har lært oss å holde både humøret og motet oppe, selv om arbeidet til tider virket håpløst og bortkastet.  

Alle trenger en eventueltsak i livet sitt, for det holder oss skjerpet og gir glede og variasjon. Eventuelt passer ypperlig for folk med mye på tapetet og et flyktig sinn, og det gir rom for fleksibilitet. Vi håper du fortsetter med disse eventueltsakene, selv om vi ikke lenger samles ukentlig for diskusjoner og drøfting rundt møtebordet.  

Måtte fremtiden by på enda flere sene kvelder og gøyale spillopper, som fernébombs i flertall (for der er du en pionér)!  

Gode hilsener fra alle oss i Samfunnsstyret 2020.