Ans.Red.

Hvor har det blitt av det politiske engasjementet?

Ans.Red.
Hvor har det blitt av det politiske engasjementet?

Hvor har det blitt av det politiske engasjementet?

Journalist: Marie Tjelta

Illustratør: Anna Bjørke

Er du en ildsjel som ønsker å engasjere deg politisk som student på Ås? Da har du dessverre ikke like mange valg som før. Den siste tiden har den politiske diversiteten stupt med forsvinningen av partipolitiske foreninger som Liberale Studenter og Rødt Ås Studentlag, samt foreninger som fronter enkeltsaker som Gay på landet. Nå henger også tilbudet for dem som er engasjert i feminisme i en tynn tråd. Er ikke Ås-studenter opptatt av politikk lenger, og hva er årsaken i så fall?


 

Historisk engasjerte studenter

Rundt 70- og 80-tallet på Ås så det politiske landskapet på NMBU helt annerledes ut. Politikk var en selvfølge i studenthverdagen, noe vi ser både i gamle utgaver av Tuntréet og i Studentsamfunnets jubileumsbok. Å engasjere seg var nærmest en plikt. Det var så gjeldende at kandidater ble valgt inn på Studentsamfunnets Generalforsamling på bakgrunn av politiske partier. Likevel var det noe som endret seg etter 90-tallet. Studentsamfunnet erklærte seg partipolitisk uavhengige og det politiske engasjementet har dalt sakte, men sikkert, på Ås.

Pandemiens kvelertak

Tuntréet har tatt kontakt med både nåværende og tidligere ledere av politiske foreninger på Ås som har opplevd nedgangen i engasjement fra studentmassen. Emily Raw Kverndal leder for Ås Feministiske Studenter, Thomas Reime Berthelsen tidligere leder for Gay på landet og Sunniva Daae Steiro tidligere leder for Rødt Ås Studentlag. Det som i utgangspunktet satte lys på denne saken var da Emily postet et rop om hjelp på Ås Fem sin Instagram etter nyttår. Emily skulle på utveksling og hadde ikke mulighet til å holde liv i foreningen lenger. De trengte nye engasjerte for å overleve. Til tross for en vellykket markering av kvinnedagen i fjor på Samfunnet med show og appeller, er det ikke lenger nok aktive på Ås. Samtidig er Gay på landet en ukjent forening for en del studenter, da de ikke har vært aktive siden 2021.

 

Det har generelt vært tøft for foreningene i kjølvannet av koronapandemien. Emily kastet seg ut i lederrollen i 2022, da det ikke var noen andre som meldte seg, og har siden prøvd å holde liv i feministisk aktivisme på Ås. Thomas ble aktiv i Gay på landet før pandemien og har vitnet hvordan den tok et kvelertak på foreningslivet. “Frivilligstrukturen i Ås forandra seg utrolig mye igjennom pandemien, i og med at det var så mange veteraner som forsvant var det vanskelig å viderføre engasjementet og teknikken. Plutselig var noen foreninger mye større enn andre, det var rett og slett at man ikke fant noen som hadde kapasitet og lyst til å ta det videre.” Det er ingen tvil om at pandemien har hatt en stor innvirkning på de politiske foreningene, etter en periode med nedstenging og karantene prioriterte kanskje studentene de sosiale foreningene fremfor de politiske. Likevel forteller Emily at Ås Fem opplevde nedgang i aktivitet både før og etter korona.

Er ikke Ås-studenter politiske?

 
 

Det er mange faktorer som spiller inn på om en forening skal overleve, men når vi ser at det er så mange politiske foreninger som rammes kan vi ikke la være å stille spørsmålet: bryr ikke Ås-studentene seg om politikk? Frivillighet er ‘in’ på Ås, men likevel er det kanskje et større engasjement rundt Samfunnet enn det faktiske samfunnet. Sunniva, tidligere leder av Rødt Ås Studentlag, som ble lagt ned før sommeren 2023, forteller om hvordan den politiske diversiteten har forsvunnet blant de politiske partiene på Ås. “Det er definitivt veldig synd at det ikke er nok politisk engasjement til å opprettholde lokallag. Det oppleves som at ‘alle’ på NMBU stemmer MDG når det er det eneste synlige partiet, og det er jo ikke bra for å få fram ulike politiske synsvinkler blant studentene.” Miljøpartiet De Grønne sin studentforening Ås Grønne Studenter er nå en av de største foreningene på Ås, noe som viser oss at vi definitivt har engasjerte studenter på campus, bare ikke et bredt mangfold. Sunniva legger til at antallet verv per student er høyt på Ås, og forstår at man må prioritere hva man har kapasitet til, men at hun likevel hadde likt å se flere ulike politiske stemmer på Ås.

 

Et annet viktig poeng er den politiske utviklingen i samfunnet de siste årene. Likestillingskamper har blitt kjempet og til dels vunnet. Når det nærmest er en selvfølge at alle er feminister blir det kanskje ikke like høyt press på å engasjere seg. Det er heller ikke like tydelige trusler mot likestilling som det har vært tidligere i historien og da endrer man kanskje prioriteringer. Det er også verdt å nevne at vi de siste årene har sett mindre høyrepolitiske syn i akademia, også på NMBU. Uten tydeligere motpoler blir det mindre motiverende å engasjere seg, når det føles ut som at alle er nokså enige. Har vi ingenting å sloss om lenger? Vi trenger politisk diversitet for å ha politisk engasjement.

Håp om flere ildsjeler

Det ser heldigvis ut som at det likevel skal bli en markering av kvinnedagen på Ås i år også. Birte Una Songedal Liset og Åse Vigdisdatter Nytrø har tatt saken i egne hender for å arrangere en markering 8. mars. De er begge med i Foreningen Hunkatten og Åse sitter som arrangementssjef på Samfunnet. Det er verdt å nevne at Foreningen Hunkatten også har markert seg som en sterk feministisk forening gjennom historien på Ås.

I tillegg kan Emily røpe at hun har fått flere meldinger fra folk som vil engasjere seg etter Instagram-innlegget hennes. Hun forklarer at de trenger dedikerte ildsjeler for å kunne dra det hele i gang. Thomas legger til at det samme gjelder for dem: “Tidligere engasjerte i GPL ønsker gjerne å overrekke stafettpinnen videre til nye potensielle engasjerte.” Om du ønsker å vekke noen av disse foreningene til live igjen er det bare å ta kontakt, presiserer de tidligere lederne.

Studenters meninger teller

Det er viktig å huske at studenters meninger teller. Studenter har alltid vært politiske pionerer gjennom historien. Vi har ofte vært den gruppen som har stått på frontlinjen av samfunnsdebatter og utfordret resten av storsamfunnet, noe vi ser eksempler på også i Ås-studenters historie. Selv om det kan være behagelig å sette seg tilbake er det verdt å huske at hva vi mener og engasjerer oss for bærer mye tyngde. Det er tross alt vi som skal ta over dette samfunnet i fremtiden. For at det politiske engasjementet skal blomstre nok en gang på Ås krever det at studenten føler at dens mening er viktig. Hvem vet, kanskje det er du som leser akkurat dette som skal bringe den politiske debatten tilbake til Ås?