Ans.Red.

Hvor er avgangsseremonien???

Ans.Red.
Hvor er avgangsseremonien???

Sendt inn av: Kaja Mie Botnen

Illustratør: Marthe Watz

 

Hvor er avgangs-seremonien???

 

Ikke uvanlig

Det er ikke uvanlig å takke sine avgangsstudenter med en seremoni. Noen fakulteter har lenge hatt verdige, flotte avslutninger for sine gradsstudenter, for eksempel Handelshøyskolen, som ser ut til å ha seremoni for både bachelor og master. De setter til og med av en hel dag til maratonpresentasjoner av gradene. Man får invitere gjester, har på seg kappe og hatt og det er tale og seremoni. Jeg har sjøl vært på veterinærhøgskolens avgangsseremoni, der min søster sto i bunad og tok rektor i hånda. Der fikk hun overrakt sin Cand. Med. Vet. mens mor og far felte en tåre og en strykerkvartett spilte opp en stivbent liten melodi. Det var et stort øyeblikk for henne, og for oss som hadde sett på henne jobbe så hardt for det. Når KBM i våres avholdt en tale i Aud. Aastveit etterfulgt av at avgangselevene etter det jeg forstår satte seg i biblioteket i hverdagsklær og spiste SiÅsbaguetter innpakket i gladpak, tviler jeg derimot på at noen felte en tåre over hvor verdig det hele var.

Vi vil markere

Vi vil gjerne markere avslutningen vår, og har lenge hatt en enkeltstående - og enestående - ringfestkomité som har arrangert en fantastisk avgangsseremoni og fest for de som går ut med master. Disse menneskene, som selv er aktive studenter, presterer å skvise inn så mange som mulig med følge inn i en kveld på samfunnet med tett program og servering, og personlig invitere alle masterelever til å delta med en kombinasjon av vanvittig planlegging, dugnadsånd og leting på Facebook. Ringfesten er et fantastisk initiativ og fortjener bare skryt. Når det er sagt, er det veldig mange avgangselever og få midler og plasser. Ringfesten blir fort veldig dyr av ren nødvendighet og man må konstant velge mellom å la flere avgangsstudenter få plass på bekostning av at man får ha med seg en gjest. Når avgangsstudenter må stå over sin egen ut-takking av hensyn til økonomi, manglende billetter eller må velge hvilket familiemedlem de skal ta med seg, er det NMBU sin skyld.

Manglende innsats

Så hva er greia? Hvorfor klarer ikke NMBU å arrangere en avgangsseremoni? Ifølge Studieutvalgets sakspapirer etter siste behandling av saken 07.09.2022 er det et ønske om å opprette en felles avgangsseremoni, som etter hva jeg klarer å forstå skal bygge på tradisjonene til de fakultetene som allerede har tradisjoner for dem. Hva det felles arrangementet skal innebære, når det skal avholdes og hvem som skal gjennomføre det kommer ikke klart fram og saken har ikke vært oppe til behandling igjen siden. I mellomtiden er det fakultetenes ansvar, en jobb de tar med svært varierende innsats. Hvis det ikke er mulig for NMBU å sette en felles dato for avgangsseremoni og ordne en gjennomføring av denne som ligner alle andres, stiller jeg spørsmål til hvordan de mulig klarer å planlegge en immatrikulering, sommerfest, velkomstfest og doktorgradsseremoni hvert år, eller for den saks skyld hvordan ringfestkomitéen lykkes i å planlegge nettopp en felles avgangsseremoni hvert år. Mens rektoratet leter etter en passende dato, kan de kanskje nedsette noen krav til hva en avgangsseremoni skal bestå av for fakultetene, slik at de som avlegger grad faktisk kan få en velfortjent takk fra de som får pengestøtte for nevnte grad.

Handler om respekt

Å avholde en skikkelig avgangsseremoni der de som er ansvarlige for å bistå vår utdanning tar oss i hånden og ser oss i øynene på slutten av en grad er så mye viktigere enn at de ser oss i øynene på forhånd. Variasjonen på studentoppfølging fra fakultet til fakultet er veldig varierende, og uansett om det er positivt eller negativt er det en symbolikk og respekt i å takke en student for innsatsen på vei ut. Å veive rundt med fanfarer og oppblåste seremonier før noe ansvar er tatt er fint. Men å måtte stå til ansvar for hvert individ sin utdanning og opplevelse av denne er så mye viktigere. En fakultets ledelse og professorer har fulgt opp sine studenter personlig og satt sammen studiene med omhu og pedagogikk, kan se sine avgangsstudenter i øynene med stolthet og få takknemlighet tilbake. Har fakultetet sviktet og produsert upersonlige droneforelesninger for å minimere innsatsen i opplæringen, kan de få stå der og kjenne på at de ikke bidro og takke studentene som måtte stå alene i graden for pengene de får av det. Avgangsseremonien er viktig. Både for oss som skal ut i verden og legge bak oss en verden vi har vært helt innelåst i i mange år, men også for fakultetene og universitetet, for å se hva de bidrar til, eller kanskje ikke bidrar så mye til, og for å ønske sine nye kollegaer velkommen. Det handler om respekt, og den er på heftig overtid.