ET REKVIEM FOR PENTAGON
ET REKVIEM FOR PENTAGON
Innsendt av Henrik Høegh
Illustratør: Viktor Talgø Syvertsen
Pentagon 1 skal rives, om ikke i 2025 så ikke lenge etter. Dette ser kanskje mange på som et nådedrap, en nødvendighet for å fore et stadig voksende universitet. Men for mange er dette et sted fylt med nesten like mange minner som sølvkre. Bygd på 70 tallet er de tre byggene Arken, Børsen og Casino kjemper i landbrukshøyskolen sin historie.
Man kan bare undre alle pløyeteknikkene (bokstavelig og figurativt) som har blitt lært i disse trange rom og alle vennene vunnet på den klaustrofobiske balkongen. Kanskje har tanken av at det er noe vemodig at alt dette skal falle til grus ikke tatt hold på grunn av at ingen bor her veldig lenge.
Når nyere og bedre alternativer kom på banen bodde folk her kortere og kortere, og nå lever vi i en Ås boble hvor mange aldri føler den dyriske angsten av en dusj i et pentagonsk gasskammer. Akk, det er nok bare internasjonale, henkatter og meg som har bodd her lenge nok til å virkelig kalle det et hjem. Som en som har fått æren av å bo her i over 3 år nå, er det stadig en marsj av nye inn og nye ut, noen for et semester og noen for et år. Rommene og vinduene er store, og det er omtrent der pluss sidene ender.
Ingen oppvaskmaskin, kun et lite toalett og en generell følelse lik en ungdomsskole sin gymsal er noen av de mindre positive sidene.
Likevel er det et sted mange har hatt sine første steg ut i uavhengighet fra foreldre og alt som var før.
Jeg håper og tror at det ikke bare er meg som kommer til å få en rar følelse på besøk til NMBU om 10 år, når man ser flunkende nye blokker der Pentagon 1 sto. Jeg lurer på hvor lang tid det vil ta før dagens studenter ikke lenger vet hva som sto her før, hvor lang tid det tar før alle er vant til palisadisk luksus og fortidens brutalisme blir en lekse de aldri vil lære. Tiden går enten vi vil eller ikke, men vi skylder fortiden noe mimring og omtanke før den kastes til side. Vær en venn, beføl Pentagon 1 sine rue former og tenk på de gode tidene du har hatt inni dem, før det er for sent.
