STØRE OG HAVMINERALFABRIKKEN
STØRE OG HAVMINERAL-FABRIKKEN
Skrevet av Tobias Waage Bremnes, kommunestyre- og fylkestingsrepresentant for Venstre, og studerer økologi og naturforvaltning ved NMBU.
Jeg er utrolig glad i naturen. Faktisk er jeg så glad i den at jeg valgte å studere det. Naturen for meg er de sene fisketurene med pappa på kaia, og alle myggstikkene som dukket opp på helt uforklarlige steder. Det er hengekøyeturer med venner, lukten av bål og solen som farger himmelen oransje ved soloppgang. Tankene vandrer fort til hytteturer på Hardangervidda og varme, småklamme ullklær som klør overalt.
Allikevel er ikke alle tankene gode og nostalgiske. Det er vanskelig å tenke på naturen uten å minnes på at vi har en regjering som stadig nedprioriter og raserer naturen vår. Fra tillatelser til gruvedrift på havbunnen til nedbygging av naturreservater til fordel for motorveier, tror jeg at vi trygt kan si; det er få gladnyheter fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet til oss miljøentusiaster.
Tiåret vi befinner oss i er verdens tiår for restaurering av økosystemer, og det er blitt satt ambisiøse mål om å verne 30 % av verdens arealer. Dette er viktig og riktig. Tross alt er forskningen tydelig: vi befinner oss i en akutt og alvorlig naturkrise. Vi har forvaltet arealene og ressursene våre dårlig, og dette har ført til en massiv tilbakegang i verdens artsbestander. Dette kan vi ikke ta lett på.
Noe av det jeg har lært på universitetet er at god naturforvaltning ikke består utelukkende av vern eller vekst, men en hårfin balansegang av begge deler. Det er viktig at naturresursene våre brukes på en bærekraftig måte. Fordi konsekvensene av at vi forvalter dårlig er at vi mister vår grunnleggende økonomiske sikkerhet. God naturforvaltning er en forutsetning for økonomisk aktivitet, og her mener jeg at regjeringen bommer.
Der regjeringen skuffer meg mest er hvordan de utsetter havområdene våre for stadige overgrep. I juni i år kunne Olje- og energiminister, Terje Aasland (Ap) bekrefte at regjeringen åpner for å utvinne mineraler på havbunnen. Dette er tross massiv motstand og advarsler fra miljøbevegelsen, internasjonale selskap og fra forskere. Vi vet lite om hva konsekvensene av gruvedrift på havbunnen vil være, men det vi vet sikkert er at økosystemene på havbunnen er utrolig sårbare.
I tillegg til de naturrelaterte konsekvensene gruvedrift medfører, så kan det også ha flere juridiske konsekvenser. Nylig uttalte WWF at en åpning kan medføre brudd på blant annet Havrettskonvensjonen, Havbunnsmineralloven, Naturavtalen og Svalbardtraktaten, for å nevne noen. Det faller heller ikke i god jord at dette skjer samtidig som statsminister Jonas Gahr Støre leder det Internasjonale havpanelet. Ikke bare er dette kritikkverdig, men jeg synes også at det er utrolig flaut.
For meg er det viktig at vi fører en bærekraftig og kunnskapsbasert politikk. Derfor kan vi ikke tillate å åpne for gruvedrift på havbunnen slik regjeringen nå gjør. Også lokalt og regionalt er det viktig at vi tar vare på naturen og havområdene våre. Derfor er jeg stolt over at Venstre og fylkesrådet i Akershus i sitt budsjettforslag prioriterer arbeidet med Oslofjorden. Blant annet ved at det skal opprettes et Oslofjordfond for å øke innsatsen for en ren og levende Oslofjord.
Havområdene våre tåler ikke flere overgrep fra regjeringen. Vi er nødt til å lytte til kunnskapen, og følge opp de internasjonale avtalene som Norge har forpliktet seg til. Derfor må vi si klart og tydelig: Nei til gruvedrift på havbunnen!
