På oppdagelsesferd med Håvard Steinsholt

Urbygningen på campus har sin egen historie, men hva vet man egentlig om den? Håvard Steinsholt er en av de få som kan fortelle hva som skjedde her for 100 år siden. Bli med på oppdagelsesferd!

Journalist: Silje Bie Helgesen

Fotograf: Synne Louise Stromme

Ole Sverres slottsbygning

I 1854 ble store eiendommer på Ås kjøpt opp, for her skulle de bygge en landbruksskole. Arkitekt Peter Høier Holtermann tegnet tre bygninger rundt ett tun; undervisningsbygget Tivoli, Cirkus og Økonomibygningen sto ferdig i 1859. Likevel var det ikke før i 1895 da Økonomibygningen brant ned, at Campus tok form slik vi kjenner det. Nå skulle Urbygningen bygges, og med arkitekt Ole Sverre i spissen, ble hele campus transformert.

Urbygningen sto helt ferdig i sin jugendstil i 1901, og skulle representere akademia i ett og samme bygg. “Han ønsket at bygningen skulle være en logo for universitetet,” sier Steinsholt. Ole Sverre tegnet byggene med tydelig utskilling av etasjene og vinduene. Han har markert dem med en tydelig hvit mur, mot den mørkere mursteinen på resten av fasadene.

Pallas Athene i Ås

Søylene ved inngangen som strekker seg videre opp mot vinduet er inspirert av gresk arkitektur. Mange vet kanskje ikke at selveste Pallas Athene henger over det store uret. Hun var den greske gudinnen for visdom og strategi, og kikker ned på studentene som går inn til forelesning. “Studentene bør stoppe opp og hilse henne tilbake,” sier Steinsholt. Kanskje hun gir deg god forståelse for emnet.

Han forteller også at en helt ny oppdagelse som få vet om, kobler visdomsgudinnen sammen med Urbyggets arkitektur. Steinsholt mener at dette ikke kan være en tilfeldighet.

“Visdomsgudinnen representeres også ved husets ytre mål. Grunnmuren til Urbygget har samme dimensjoner som Pallas Athene-tempelet som kalles Parthenon, på Akropolis i Athen. De har akkurat samme mål, 70 ganger 31,” sier Steinsholt. Han mener at dette er helt bevisste mål, og forklarer at arkitekter som Ole Sverres hadde slik kunnskap i ryggmargen.

Møter den gangs fremtid i døra

Over inngangen henger det flere detaljer som skal representere både gammelt og nytt. Relieffene viser fremtiden med nye jordbruksverktøy. Man kan se et lokomobil-sagbruk som ble drevet av damp, og en hestedrevet slåmaskin med såkalt sideavlegger. “I dag kan man tenke at det er morsomt med motiver av gamle verktøy, men dette var supermoderne i 1901,” ler han.

Den peneste sauen, kua, grisen og hesten

Ved inngangen henger det utskjærte dyrehoder i stein. Dyremodellene var nøye utvalgt gjennom en utstillingskonkurranse.

“Det ble arrangert et stort regionalt show på Ekebergsletta i Oslo, og vinnerne fra arrangementet ble også levende modeller for statuene som henger her,” sier Steinsholt.

Hvert dyr har en medalje rundt halsen, som skulle understreke at dyrene var vinnere.

Politisk demonstrasjon i arkitekturen

Steinsholt forklarer at det er viktig å huske at bygningen ble reist opp på randen av krig. I 1901 ble Urbygningen satt opp, og i 1905 skjer unionsoppløsningen. Det vekket derfor store reaksjoner da Oscar II sin Norske løve ble plassert på bakken rett innenfor dørene, for at alle skulle gå over med skitne sko.

“Dette ble betrakta som en politisk demonstrasjon. Det første studentene gjør på morgningen er å tråkke på den svenske kongen,” sier han. Historien sier derfor at det ble lagt et tjukt teppe over løven, frem til 1905.

Moderne bygg

Fra starten av ble to dampmaskiner drevet i Urbygningens kjeller. Dette var det første elektrisitetsverket i Follo, som ga bygningene egenprodusert strøm.

“Folk kunne reise langt kun for å se en opplyst bygning i et mørkt landskap på kveldene,” forklarer han. Han sier videre at dampmaskinene var drevet av torv fra universitetets egen myr. Den store runde søylen som møter deg i Urbygget, var en del av anlegget.

Kvikksølv + professorer = sant

Foreleserene hadde problemer med at kvikksølv rant ned i gulvet fra laboratoriene i andre etasje. “Standardforestilling av en professor er vel at de er glemske og tussete, og det er mange som mener at det kommer av kjemiprofessorer som jobbet i rom med kvikksølv i vegger og tak,” sier han.

Kvinneaksjonen

Selv om fyringen av torv ga både varme og elektrisitet, var det ikke alle som likte det fremtidsretta anlegget. Røyken som kom fra den store pipen på Urbygget var kullsvart, og spredte seg i luften på Ås. Dette gjorde de pene damene på Ås sinte, fordi hvitvasken aldri ble hvit. Man kunne rett og slett ikke henge opp hvitt tøy på tørk ute.

“Alle damer som hadde råd til mink, fikk være en del av «mink-klubben» på Ås. De besto for det meste av konene til professorer og det høyere lag. De var fly forbanna,” forklarer Steinsholt. De trampet til høyskolen og okkuperte direktørens kontor, med direktøren inni.

“Døren ble barrikadert, og de erklærte via dørsprekken at ingen kom ut før professorutvalget stoppet torvfyringen for godt,” sier han. Samme kveld ble det holdt ekstraordinært møte i professorutvalget som styrte bruket. Denne kvelden i 1917 ble det vedtatt at torvfyringen skulle ta slutt. Fra da av fikk Urbygget energi overført fra Skiseng.

Uret og studentluen

Uret skulle også representere fremtiden, da den kun beveger seg frem i tid. “Uret har tikket og gått i hele byggets historie. Den har hatt minimalt med vedlikehold,” forteller Håvard. Fremtidsoptimismen var en del av det store uret. Det skulle dyrkes mer mat, nye oppdagelser, nye oppfinnelser og brukes mer naturressurser.

Å få satt opp uret var ingen konfliktfri prosess, da en bygning på Oslos universitetsplass allerede ble het «Urbygningen». “Dette var en del av en evig konflikt med universitetet i Oslo, som greide å forhindre at Ås ble kalt et universitet i 100 år. Det var mange barnslige runder,” sier han.

Han forklarer at det blant annet ble store uenigheter da Oslo-studentene så at Ås-studenter gikk med svart studentlue med dusk på 17 Mai. Grunnen var at studentene i Oslo så ned på bøndene i Ås, og ville ikke bli sammenlignet med landbruksskolen. Konflikten om studentluen varte i mange år, helt opp til ministernivå. I 1924 avgjorde en minister at Ås studentene kunne gå med studentluen, men uten dusk på toppen.