Ny betalingsløsning på Samfunnet
Ny betalingsløsning på Samfunnet
Hvor var du da DiggiPay Cashless bankterminaler kontanter ble skrotet?
Fotojournalist: Tord Kristian F. Andersen
Fotograf: William Fredrik Bakke Dahl
Web-distributør: Martha Ingeborg Evensen
Senhøsten 2023 ble det klart at Samfunnet og UKA i Ås sin leverandør for betalingstjenester, Espos, ikke ønsket å fornye den gjeldende avtalen med dagens vilkår. En iherdig jakt ble derfor satt i gang for å sikre en ny betalingsløsning før studentene vendte tilbake til januarblokk; i dag er det mulig å betale med helt ordinære bankkort via Zettle fra PayPal, den siste i en lang rekke av betalingsløsninger.
Den 17. november 2023 møtte KS Bank for UKA i Ås, Ezizgol Rezai, med Espos for å forhandle ny avtale til UKA 2024. Det var på dette møtet at Espos, leverandør av betalingsløsningen DiggiPay, gjorde det klart at de ikke ønsket å fornye avtalen slik som den sto. Ezizgol forteller at den snille prisen “ble nok tatt litt for gitt”, med gode vilkår på grunn av mobilterminalene som var del av et treårig pilotprosjekt.
I etterkant av møtet ble det tydeliggjort i en e-postutveksling at opphøret også ville gjelde Samfunnet. Dermed ville man på kort tid miste de 16 terminalene, og sitte uten betalingsløsning når studentene returnerte fra juleferie.
Håkon Kvernstuen, økonomisjef for Samfunnet, og Magnus Aalde, økonomisjef for UKA i Ås, forteller om travle dager etter beskjeden. “Det var jo krisemøte med UKA og Samfunnet, så vi ble enige om å gå hver til vårt og se hva vi fant ut.” I tråd med dette ble det også hastemøte hos Hus- og Finansstyret, det rådgivende og økonomisk styrende overorganet på Studentsamfunnet. Håkon forteller at Hus- og Finansstyret ble like sjokkert som økonomisjefene, men at de tok det med litt mer fatning: “De var nok litt mer der at det ordner seg nok.”
Med Hus- og Finansstyrets fulle tillit, og armert med en måneds tid for å få til en avtale, gikk de til verks. Vanligvis gjøres slike større investeringer over lang tid med flere tilbud, men i dette tilfellet var alle parter innforstått med at det gjaldt å hive seg rundt, og det raskt. Til slutt fant de løsningen Zettle av Paypal, som muliggjør bruk av helt vanlige bankkort. Dette blir også en bedre løsning for internasjonale studenter, ettersom DiggiPay krevde norsk bankkonto for påfyll via Vipps. Selv om overgangen til ny betalingsløsning ikke var planlagt i god tid, ble det altså raskt funnet en ny løsning som er implementert helt knirkefritt.
Håkon stiller spørsmålet du kanskje sitter med selv: “Hvorfor begynte vi ikke tidligere?” Noe er at Zettle er et veldig nytt system. Magnus vil også fremheve at fram til nå har Espos vært veldig behjelpelige ved problemer, det har vært billig, og at til gjengjeld har Samfunnet fungert som en testlab.
Dette er på ingen måte første gangen det byttes betalingsløsning på Samfunnet. Fram til 2019 ble tjenesten Cashless brukt. Denne løsningen var også levert av Espos, og likner svært på etterkommeren DiggiPay. Forskjellen her er at man måtte fylle penger på spesielle terminaler, enten med kontanter eller senere med kort. Cashless som løsning ble først forsøkt under UKA i Ås 2010, og i januar 2012 begynte også Samfunnet å ta det i bruk. Før dette var det i hovedsak kontanter som ble brukt, med noe bruk av bankterminaler under UKA og større festkvelder.
Håkon Johansen var leder på Samfunnet høsten 2011 til våren 2012, og forteller at bakgrunnen for byttet til Cashless i stor grad var at kort fungerte dårlig i praksis. Han forteller også at han var noe bekymret for ran: “Det var forferdelig mye kontanter i omløp!” Etter hver festkveld ble kontantene telt opp og festansvarlig måtte ta med penger på opptil flere hundre tusen på de største festkveldene til nattsafen i Ås sentrum. “Noen som kjente til det kunne kommet inn med kniv, og kommet ut med masse penger”, forteller den tidligere lederen tankefullt. En spesifikk hendelse som løftes er en tidligere funksjonær som lurte med seg større summer. Historier om at folk bestilte øl, og så kansellerte betalingen og løp før man klarte å gjøre noe med det kommer også. Dette var uten tvil bygd som et tillitsbasert Samfunn.
Kaja Heltorp var administrasjonssjef for UKA i 2008, og gir gjenlyd til Håkon sine uttalelser.
Likevel mener hun at Håkon nok var mer bekymret enn hun var. Kaja er fra Skjeberg og “hadde ikke hørt om kriminalitet”. Hun forteller videre om levende minner av bankfunksjonærer som løp rundt med sedler for å sikre at terminalene til enhver tid hadde nok kontanter å veksle med uten å være for fulle, og at minibanken hadde penger å ta ut. “En fin jobb hvis du vil svindle”, ler hun over telefonen.
Kaja forteller at det i begynnelsen var stor motstand mot at Cashless skulle ta over, delvis på grunn av kostandene knyttet til å skaffe seg kortet. Hun ser det likevel som et nødvendig grep. “Cash er egentlig en jævlig dårlig idé”, humrer Kaja, når hun tenker tilbake på hvordan de holdt på. På denne tiden fantes en bås med bemannet minibank i Bodegainngangen. Kaja har klare minner av at det sto i festinstruksen at samfunnstjenestene som ble satt her ikke burde ha “spagetti i hodet”. Med dette mentes noen som man kunne stole på, og som ikke var rotete.
Det som virkelig tok tid før Cashless var opptellingen av kontanter. Hanna Fuglseth som var økonomisjef på Samfunnet i 2007 minnes at det alltid var to stykker som telte opp penger på Samfunnskontoret (nå NU-kontoret) etter endt festkveld. Det var gjerne folk fra Bodegakonsernet på onsdager og Samfunnsstyret på fredager som telte opp pengene. Noe begrenset bruk av bankterminaler var det likevel, på storfester og under UKA. Hun minnes at det var dyrt med terminaler, og at man da måtte ha et abonnement fra forhandler.
Da Hanna satt i Samfunnsstyret satt hun i Hus- og Finansstyret med blant annet Knut Damm Lyngsstad. Selv var han også økonomisjef for Samfunnet, dog i 2001. Han bekrefter det ovennevnte, og han husker det som at det kun var kontanter i bruk da han begynte å studere i 1997. “Da Klubben ble etablert fikk de bankterminaler, og disse ble lånt ned til Bodegaen under festkveld”. Knut forteller at de i hans tid omsatte for 3-400 000 på store fester og under UKA. Dette ble flyttet rundt i pengekasser, som hadde plastskiller for å skille de forskjellige pengetypene. På de travleste kveldene ble plastskillet kastet ut og pengene ble stappet ned for å få plass til alt. Det var vanskelig å balansere slik at det til enhver tid var nok kontanter. Om mange ville benytte seg av minibanken måtte det være nok i safene, men ikke på bekostning av å oppbevare unødvendig og utrygt mye kontanter.
Problemer med betalingsløsninger under festkveld er med andre ord ikke et nytt fenomen. Jan Ove Holmen som var UKEsjef i 1970 er i ettertid overrasket over at de klarte å kommunisere så bra når “alt var manuelt!” Også billettsystemene har blitt enklere. Før var det egen billettsjef i UKEstyret separat og i tillegg til økonomisjef fordi dette var så stor jobb.
Oi, der mista jeg litt tråden … Hva snakket vi om? Åja! DiggiPay som er skrotet! En ting som har forblitt usagt er at DiggiPay er unik i hvor enkelt det er å se hvor mye man har fylt på og brukt på brukeren din. I anledning at DiggiPay ble fjernet ble det derfor opprettet en uformell konkurranse på Facebook for å se hvem som brukte mest i de fire årene løsningen fungerte på Studentsamfunnet. Her er de foreløpige resultatene:
Hver stolpe her representerer en enkeltperson, der summen representerer alle kjøp som er utført på brukeren. N = 38, så det er ikke gitt hvor godt dette representerer hele studentmassen, men kanskje det gir en pekepinn på kjøpsmønsteret. Gjennomsnitt er på -24 795,46 kr, med median på det liknende -24 639,00 kr. Med det sagt må en huske at et av årene dette gjaldt var 2020, med begrenset drift på Samfunnet.
Av diagrammet kan man se at det er en overvekt av personer med bidrag over 40 tusen, men jeg mistenker at de som har finansiert Samfunnet i den rang er litt ekstra stolte over tilskuddet sitt og vil la det bli hørt. Eller kanskje bare studenter er noen fyllesvin. Mulig enda mer fremover nå som det blir lettere å betale, men det kan bare tiden vise.
Byttet til Zettle har vært nesten problemfritt, og sittende økonomisjef for Samfunnet Håkon ønsker å gi de frivillige mye anerkjennelse: “Jeg vil skryte av de som har vært på jobb, de har satt seg veldig inn i det.” Magnus gir gjenlyd. “Det har ikke vært noe kommentarer om, åh, nytt system.” Mye av grunnen til dette kan ha med at man ikke må gå over til et nytt system på forbrukersiden heller. Nå er det helt vanlige bankkort som skal brukes.
Nå som du er blitt ekspert på hvordan det å betale på Samfunnet fungerer er det vel bare å gå ut å prøve? Eller går det som alkoholreklame kanskje @norskemyndigheter? Vi kjører på med en rolig oppfordring til å kjøpe toast i Klubben for å unngå misforståelser. Nam nam.
